bistensar, bestensar (ẹ)

LvP

1. v. a.

a. 'faire attendre, retarder'

b. 'troubler'

c. 'supporter'

2. v. n.

a. 'hésiter, tarder'

b. 'se troubler'

3. v. réfl.

a. 'hésiter, tarder'

b. 'se troubler'

Rn 2:221b [bistensar ]; Lv 1:146b [bistensar]

FEW 13/1:228b [*ᴛᴇ̆ɴᴛɪᴀʀᴇ].