condẹrger, condẹrzer

LvP

1. v. a.

'élever, relever'

2. v. n.

's'élever, naître'

Rn 3:137b; 2:428b [conderdre; condergar ]; Lv 1:318b [inf. ‑gar de Rn à corr. en ‑ger ]

FEW 2:1022a [*ᴄᴏɴᴅɪ̆ʀɪ̆ɢᴇ̆ʀᴇ], 3:240a [ᴇʀɪ̆ɢᴇʀᴇ]. – Sternbeck 60.

conderser, condrẹch