deutọr, deudọr, deptọr, cas suj. dẹutre

LvP

s. m.

'débiteur'

Rn 3:37a [deptor, deutor s. v. deveire ]; Lv 2:190b [deutor]

FEW 3:22a [ᴅᴇʙɪᴛᴏʀ].

debitor, deutẹire, devẹire