devęt

LvP

s. m.

a. 'défense, interdiction'

b. 'interdit'

c. 'banvin'

Rn 5:475a [devetz s. v. deves ]; Lv 2:197a [Rn ‑tz à corr. en ‑t ]

FEW 14:358a [ᴠᴇ̆ᴛᴀʀᴇ]. – Sternbeck 43–44.

devẹs