tempestar

LvP

1. v. a.

'ruiner, détruire'

2. v. réfl.

'être détruit par une tempête'

3. tempestat

eser tempestatz 'être assailli par une tempête'

Rn 5:321b; Lv 8:116b

FEW 13/1:178a, 13/1:178b [*ᴛᴇᴍᴘᴇѕᴛᴀ].